Hvordan søke systematisk

Når du foretar et systematisk søk, skal søket være planmessig gjennomført, godt dokumentert, og det skal være etterprøvbart. Sistnevnte betyr at søket skal kunne gjentas med samme resultat. I økende grad forventes det at studenter kan gjøre systematiske søk etter forskningsresultater. Dette gjelder særlig når man skal skrive en oversiktsartikkel/review-artikkel eller for fagområder som i stor grad støtter seg til kunnskapsbasert praksis.

Problemstilling

Et hensiktsmessig startpunkt for et systematisk søk er å formulere et spørsmål/en problemstillig du ønsker å finne relevant litteratur til.

En problemstilling vil bestå av to eller flere tematiske elementer. Før du kan foreta et systematisk søk, bør du strukturere problemstillingen din og skille ut de sentrale tematiske elementene. Da blir overgangen til søking i en database eller søkemotor enklere. Her er noen hjelpespørsmål som kan hjelpe deg med å skille ut de tematiske elementene:

• Hva er problematikken?
• Er en intervensjon/et tiltak/et utfall/et fenomen spesifisert?
• Er en populasjon/gruppe med mennesker spesifisert?
• Inkluderer problemstillingen en setting/kontekst?

Vær oppmerksom på at langt fra alle problemstillinger er så komplekse at de inneholder samtlige tematiske elementer over.

Eksempel

Hva vet vi om årsakene til skolevegring hos tenåringer?

Problemstillingen inneholder problematikken skolevegring og populasjonen tenåringer, som dermed utgjør de tematiske elementene.

De tematiske elementene danner utgangspunktet for å planlegge søket videre, hvor neste steg blir å finne gode søkeord.

I helsefagene er PICO- og SPIDER-skjemaet mye brukt i fasen med å skille ut de tematiske elementene i problemstillingen

PICO står for bestemte elementer som ofte er med i en helsefaglig problemstilling:

P: (problem/patient): pasient/pasientgruppe/diagnose
I: (intervention): tiltak/eksponering
C: (comparison): eventuell sammenligning med et annet tiltak/eksponering
O: (outcome): utfall (det du vil ha ny kunnskap om)

PICO klargjør hvem/hva problemstillingen din handler om, hvilke tiltak som skal undersøkes og hvilke utfall du er interessert i.

Anvendelse av PICO

Er trening eller kosthold mest effektivt for å behandle overvekt?

P

Overvektige

I

Trening

C

Kosthold

O

Vekttap

I dette eksempelet er vi interessert i effekten av tiltaket «trening» (I) sett i forhold til effekten av «kosthold» © . Det vil si at vi ønsker å finne studier som sammenligner disse to tiltakene. Det vi ønsker å måle, er overvektiges § vekttap (O) .

Det er ikke alltid hensiktsmessig å fylle ut alle fire elementene i PICO-skjemaet. Noen ganger har man ingen klar I (intervensjon), andre ganger mangler C (sammenligning) og andre ganger finnes ingen tydelig formulert O (utfall).

PICO-skjema med forslag til synonymer

Nedenfor vises et utfylt PICO-skjema med forslag til synonymer til spørsmålet «er trening eller kosthold mest effektivt for å behandle overvekt?»

P

Overvektige

Overvekt

Fedme

Høy BMI

Overweight

Obesity

High BMI

Excess weight

I

Trening

Mosjon

Fysisk aktivitet

Exercise

Gymnastics

Physical activity

C

Kosthold

Mat

Matvaner

Diett

Ernæring

Diet

Nutrition habits

Nutrition behavior

Eating habits

Food habits

Eating behavior

O

Vekttap

Vektreduksjon

Weight loss

Weight reduction

BMI reduction

BMI loss

Husk at de synonyme søkeordene innenfor hver kolonne kombineres med ELLER, så kombineres alle treffene i de tre kolonnene med OG.

Eksempel: Systematisk søk presentert via søkehistorikken i Ovid Medline

Nedenfor ser du et eksempel på systematisk søk med forklaring presentert via søkehistorikken i Ovid Medline. Søkeprosessen blir fleksibel og tydelig dersom du velger å søke på ett og ett ord for så å kombinere søkene med AND eller OR i søkehistorikken:

#	Søk	Resultat
1	exp Overweight/	242260
2	Overweight.mp.	82734
3	exp Obesity/	235058
4	obesity.mp.	360477
5	«High BMI».mp.	4118
6	«Excess Weight».mp.	5883
7	1 or 2 or 3 or 4 or 5 or 6	388184
8	exp Exercise/	221169
9	Exercise.mp	386937
10	Gymnastic*.mp.	3790
11	«Physical activit*».mp.	127039
12	8 or 9 or 10 or 11	508008
13	exp Diet/	305094
14	Diet.mp.	506370
15	«Nutrition habit*».mp.	252
16	«Nutrition behavi*».mp.	204
17	«Eating habit*».mp.	6428
18	«Food habit*».mp.	2449
19	«Eating behavi*».	5835
20	13 or 14 or 15 or 16 or 17 or 18 or 19	567773
21	Weight Loss/	39801
22	«Weight loss».mp.	108601
23	(Weight adj2 reduc*).mp.	30373
24	(BMI adj2 reduc*).mp.	2466
25	(BMI adj2 loss).mp.	897
26	21 or 22 or 23 or 24 or 25	129477
27	7 and 12 and 20 and 26	6859

Forklaring:

mp = søk på tekstord i følgende felt i referansen: title, abstract, original title, name of substance word, subject heading word, floating sub-heading word, keyword heading word, organism supplementary concept word, protocol supplementary concept word, rare disease supplementary concept word, unique identifier, synonyms

/ = søketermen er hentet fra emneordlisten MeSH

adj2 = søketermene kan opptre i begge rekkefølger, med inntil 1 (eller ingen) ord mellom. ADJ1 finner to søketermer i begge rekkefølger, med ingen ord mellom.

exp = viser at underordnede termer i emneordlisten MeSH er tatt med i søket

Søkeord

Sett opp en søkeordtabell med en kolonne for hvert av de tematiske elementene. Innenfor hver kolonne legger du til relevante synonymer og eventuelle alternative stavemåter. Denne type tabell vil gi deg en strukturert oversikt over søkeordene dine. Samtidig sikrer du at alle elementene er inkludert i søket ditt, uavhengig av hvilke ord/begreper som er brukt for å beskrive de tematiske elementene.

Det kan lønne seg å jobbe litt med forbedring av søkeordtabellen ved å legge til relevante synonymer. Videre bør du også vurdere bruk av trunkering og anførselstegn på søketermene dine.

Eksempel: Søketabell

Skolevegring	Tenåringer
skolevegring	tenåringer
skolevegringsatferd	ungdom
skolenekt	ungdomstrinnet
skolefobi	videregående
school refusal	teenagers
school avoidance	adolescents
school phobia	youth
self exclusion from school	secondary school
	secondary education
	high school

Kombinasjon av søkeord i databasens søkehistorikk

De fleste store artikkeldatabaser gir deg tilgang til en søkehistorikk. Søkehistorikken viser hvilke emneord og tekstord du har søkt på, hvordan de er kombinert og hvor mange treff hvert søk har gitt.

Eksempel: Systematisk søk presentert via søkehistorikken i Web of Science

SØK #	DATO	SØKEORD/KOMBINASJON	ANTALL TREFF
1	24/03/2022	«school refus*» OR school avoid*" OR «school phobia» OR «self exclusion from school» (Topic)	955
2	24/03/2022	teenager* OR adolescen* OR youth* OR «secondary education» OR «secondary school*» OR «high school*» (Topic)	715,182
4	24/03/2022	#1 AND #2	487

Topic = søk på tekstord i følgende felt i referansen: title, abstract og author keyword og keywords plus

Gjennomgang av søkeresultat

En gjennomgang av trefflisten kan gi deg ny innsikt, og fører kanskje til at du ønsker å endre den opprinnelige problemstillingen din. Et et veldig høyt antall relevante resultater kan synliggjøre at problemstillingen din er for vid, og at den bør «spisses» for å bli mer presis. Hvis det er tilfellet, må du tilpasse søkestrategien din i henhold til endringene i de tematiske elementene i den justerte problemstillingen din. La oss si at i tilfellet med søket til problemstillingen vi har brukt som eksempel over, tyder trefflisten på at en vanlig årsak til skolevegring er psykiske vansker, som angst. Da kan det være en idé å snevre inn problemstillingen ved å fokusere på angst som årsak til skolevegring. Kanskje man også velger å undersøke hvilke tiltak som finnes for denne gruppen med elever.

De enkelte databasene inneholder filtre, slik at du kan avgrense trefflisten din etter behov. Du kan for eksempel avgrense på

• årstall
• publikasjonstype (forskningsartikler, review-artikler, bokkapitler osv.)
• språk
• geografisk område
• aldersgruppe
• forskningsmetode
• fagområde

Husk at

• enhver avgrensing kan føre til at du går glipp av relevante artikler
• resultatlisten din vil sannsynligvis også inneholde artikler som ikke er særlig relevante. Du må derfor vurdere den enkelte artikkels kvalitet og relevans i forhold til din problemstilling

Lagring av søk

De fleste databaser gir deg mulighet til å lagre søket og sende søkehistorikken via e-post. Søkehistorikken viser hvilken database du har søkt i, hvilke søkeord du har brukt, hvordan søkeordene er kombinert og hvor mange treff du har fått. Dette kan være svært nyttig informasjon å ta vare på hvis du for eksempel ønsker å bygge videre på søket, eller hvis du ønsker å foreta det samme søket i en annen database.

Dokumentasjon av søk

Hvis litteratursøket er en del av metoden i oppgaven din, må du beskrive selve søkeprosessen grundig slik at kvaliteten på søket kan evalueres, og at søket kan gjentas. Da bør du si noe om

• hvilke databaser du har valgt å søke i
• hvilke søketermer du har brukt og hvordan de er kombinert (AND/OR/NOT)
• du har benyttet databasens egne emneord, og evt. hvilke
• du har benyttet noen av filtrene i databasen, og evt. hvilke
• dato for når søket ble foretatt

Last ned ditt eget skjema her.

Tips

Når du er ferdig med et søk i en database, er det lurt å lagre søkehistorikken slik at du kan hente den fram igjen seinere og eventuelt kjøre det på nytt. Søkehistorikken er den beste dokumentasjonen på søket ditt. Husk å notere ned hvilken databaser du har søkt i.